Rarotongarapport 7 Nov, 2002 Skrevet av: Hva vi fyller dagene med Tiden flyr av sted også her på Rarotonga, og hva fyller vi så tiden med…….? På kulturfronten; Vi har besøkt Cultural Village her på Rarotonga, noe som faktisk var ganske interessant. Der fikk vi en innføring i historien til Cook Øyene og folkene der, vi lærte hvordan de fisket, hvordan de laget kostymene sine, laget trommer og andre ting av tre, hvordan de vever hatter, vesker, vifter m.m. av blader, om matlaging og om forskjellig bruk av plantene til medisinsk bruk, for ikke å glemme de forskjellige stadiene i en ”kokkosnøtts liv” og hvordan man åpner den fort og gæli. Til slutt var det ”dansekurs” og lunsj med lokal mat servert på flettede tallerkener, og spiser gjør man selvfølgelig med hendene. Øyas apekatt heter Piri Puruto III, og er 61 år gammel (men med kropp som en 30 åring). Han holder show omtrent hver dag, og et par dager i uken har han også umukai feast (umu=ovn og kai=mat på maori). Nå skulle vi lære hvordan man laget mat i gamle dager, men som også blir brukt i dag ved spesielle anledninger. Ovnen er en jordovn med lavastener som fyres opp en god stund før man kan lage mat på den. Vi ble kommandert rundt for å jobbe med en gang vi kom. Raskt fortalt; Varme bananblader i 5 sek. for å gjøre dem myke samt drepe evt. innsekter. Piri skar stilken, krøllet den og vips så hadde vi tau. Vi kvinnfolka fikk hver vår kylling som vi skulle pakke inn i no-no blader (eller no sånt). Bananbladet surret vi til slutt rundt det hele (stekefolie), og det selvlagede tauet holdt det hele på plass . Lammeskivene ble tilberedet ved å putte dem inn i en haug med istykkerrevne taro blad, deretter pakket inn og surra sammen. Nå var det klart for å legge maten på umuen, men først måtte vi få skrudd ned varmen på ovnen til ”medium”…., dette gjorde vi ved å knuse deler av en bananstamme (har masse vann i seg) og kaste på ovnen. Nå ble maten lagt på ovnen/umuen sammen med gresskar, taro, brødfrukt, søtpoteter og banan. Hele sulamitten ble så dekket til med ymse blader, til sist banan og palmeblader. Steketid; 2-2,5 timer Etter litt ”fri” var det showtime. Piri fikk på seg hjelm (laget av hamsen på kokosnøtten) og lendeklede og spratt opp i en 30 meter høy kokospalme. Imponerende, og tatt i betraktning Piri’s alder – veldig imponerende. Piri viste oss også hvordan man laget ild ved hjelp av to trepinner. Hardt arbeide, mye lettere med fyrstikker…. Til slutt var det ”etargilde”, og maten den var god den. Matfestival har vi også fått med oss. Den foregikk på markedet i Avarua og maten ble laget av ”vanlige folk”. Det er premiering for beste stand, beste mat osv. Utvalget av mat var stort, men det var kanskje ikke alt som såg like fristende ut…., men vi fikk da spist oss gode og mette, og magen var ikke ”løsere” enn vanlig de neste dagene. 26. oktober var vi på vår første rugby kamp. Det var landskamp mellom Cook Islands og Papua New Guinea. Ikke skjønte vi så mye, men vi klappet og jublet når de innfødte gjorde det…..så moro var det lell. Islands nights har det blitt mange av, for Ida vil så gjerne opp på scenen å danse……,. Hun danset også på matfestivalen med flere hundre tilskuere (sammen med Henriette fra Bergen), og de vant 4 små smirnoff flasker…..Dette ble det faktisk leserinnlegg i Cook Island News av. Man syntes det var upassende å gi barn alkoholgaver…. På skolefronten; Line trives bedre og bedre på skolen, nå vil hun ikke hjem igjen……, men om det er fagene som er fryktelig interessante er jeg ikke brått sikker på. Engelsken har i alle fall blitt veldig bra, men maorien er det nok verre med… På Ida og Kaja’s skole er det stadig nye ”overraskelser”. Jorunn var med en fredag hvor det var ”tivoli dag”, dvs. kaos. Denne dagen trengte de ikke ha på seg uniform, og frøken Aurupa brukte 1,5 time på å ta opp bestilling fra elevene på pommes frites, hamburgere, is og brus. Fra å sjekke matpakkene om de er sunne alle andre skoledager, var det nå fritt fram for junk-food. Resten av dagen gikk med til spill og lek med et lydnivå godt over middels. Trenger jeg å si at fru Nilsebråten var utslitt etter denne dagen ? Jeg hadde også en kaos-opplevelse på skolebussen hjem en dag. Vanligvis er det to busser, men denne dagen kom det bare en. Men pytt pytt ”der det er hjerterom er det husrom”. Tror det må ha vært bortimot 80 unger på bussen, fullstendig sild i tønne. Både Kaja og Ida såg ganske forskremte ut, og Kaja spør; ”Du Wenche, kan bussen velte ?”. Neida, bussen velta ikke, men må nok si at overraskelsen var stor da bussjåføren stoppet på en bensinstasjon for at 10-15 av elevene kunne gå og kjøpe seg snop før vi dro videre. På ”andre fronter”, Har vært på husleting etter et hus på stranden, men det er høysesong og vanskelig å få tak i. Dessuten er prisene ”bak mål”, så vi blir der vi er. Jorunn og jeg har startet vår ”Round the Island tour”, og er snart i mål. Vi stresser ikke, tar turen i 3 etapper (mangler 7 km før vi er i mål), går innom alle småsjapper, snakker med innfødte, besøker nordmenn på ruten, fotograferer og spiser god lunsj + no’ godt å drikke. Mannfolka har nå gått til anskaffelse av hver sin sykkel, så nå skal vi sykle på tur nummer 2 rundt øya. Denne gangen vil vi ta bakveien rundt øya. Må nesten fortelle litt om en kar fra Hole som er over middels kreativ. Han har i alle fall funnet mange måter å få tiden til å gå på, hør bare; Han skjærer ut kokosnøtt ansikter, han syr hengekøye (til kona), han skal snart ta doktergrad i kokosnøtt-åpning (sammen med Tvenge-gutt), han har tatt patent på en ”hane-killer”….Man tager en gummislange, legger denne dobbelt, knyter løkker i begge ender, stikker storetærne inn i løkkene, har en passe stor stein, spenner så fra, sikter inn hanen OG SLIPPER ! Problemet er bare at datteren ikke vil at han skal bruke den. Han har også laget en annen hanefelle som han heller ikke får bruke…., han må gjerne komme til vår gårdsplass og bruke fellene så mye han vil. Siste utfoldelse er at han har startet produksjon av bastskjørt til fruen. Dette tar noe tid, men 7 hibiskus stokker er lagt i vann (3 uker) og skal forhåpentligvis gi fruen et bastskjørt om en måneds tid. Hadde bare min mann vært halvparten så kreativ…., men Kjell Magne er en racer på kjøkkenet og en habil kokosnøttåpner…… Er det så bare fryd og gammen her på Rarotonga ? Reisebrev er jo oftest rene skjære idyllen, men alle vet jo at slik er det bare ikke. Hva er det så vi ikke trives med her på Raro ? For det første sover Tvenge gutt og jeg heller dårlig her, egentlig veldig dårlig (selv med sov i ro i ørene). Vi bor omtrent inni vegen, og noen ganger føles det som om bilene kjører gjennom soverommet på fri eksos. Så har vi de j…. hanene som er OVER ALT, og de galer døgnet rundt. De er hæse som fy, men galer gjør de like f….. En starter showet, så svarer hele nabolaget – og slik fortsetter de døgnet rundt. Så har vi geiter som mekrer (eller hva de nå gjør, ulyder er det i alle fall), griser som hyler, ei vaktbikkje som har konsert 2-3 ganger hver natt). Jentene sover heldigvis som steiner, men vi voksne sliter. Noen norske har det på samme måten som oss, mens andre sover like godt, så det kommer nok an på hva man er vandt med av lyder hjemmefra (…..de med babyer sover godt her…). De innfødtes evne til å vaske er vi vel heller ikke helt imponert over, det feies stort sett over kun med blikket… Det at familien bor så tett sammen over så lang tid er også en utfordring. Man kan fort gå lei hverandre. Vi har ”fridager” hvor vi gjør akkurat som vi vil og rømmer huset, dette er balsam for sjelen. Likevel tror jeg nok spesielt Line ser frem til å få litt mindre av brysomme foreldre når hun kommer hjem. « Tilbake til oversikten